21. juni 2022 la regjeringen frem flere initiativ for å løse den pågående energikrisen, der solenergi spiller en vesentlig rolle i løsningen. Initiativene er i stor grad basert på forslaget EU-kommisjonen la frem i slutten av mai, kalt REPowerEU, hvis formål er å fase ut avhengigheten av russisk fossil energi og olje og raskt fremskynde overgangen til grønn energi. EnergiEngagemang er svært positiv til undersøkelsene regjeringen nå gjør, men ser at et svært viktig aspekt er savnet fra svensk side, nemlig potensialet i storskala solenergi.
Tidligere i juni la regjeringen frem en kraftpakke med mål om å sikre at Sverige har rikelig med strøm til en god pris tilgjengelig for både husholdninger og bedrifter i årene som kommer. Kraftpakken inneholder forslag til solkraft, vindkraft og vannkraft, kraftvarme, fjernvarme og kjernekraft. Det er bra. EnergiEngagemang mener imidlertid at potensialet i hvor raskt storskala solkraft kunne bidra til utvidelse av ny strømproduksjon ble savnet. I Europa står bakkebaserte solcelleparker for mer enn 50 % av den installerte kraften, i Sverige er tilsvarende tall bare 8 %.
EU-direktiv for grønn energi
Da EU-kommisjonen presenterte REPowerEU i slutten av mai, ble det utviklet en spesiell solenergistrategi for å øke byggingstakten av solenergi på både tak og grunn. Grunnen til at EU ser på solenergi som en så sentral del av energiomstillingen er at det er den energitypen som er både raskest og billigst å bygge ut. EU ser et stort potensial i å sette solceller på tak, men man ønsker også å få fart på storskalaproduksjonen i form av solcelleparker. Dette blant annet ved å forenkle beslutningsprosessene til både myndigheter og nettselskaper.
Her mangler vi en klar posisjon fra svensk side. Når kommer regjeringens direktiv om forenklede beslutningsprosesser for storskala solenergi i Sverige?
EU har som mål at 45 % av all energi skal være fornybar, noe de planlegger å oppnå ved å øke produksjonen av sol- og vindenergi. Allerede i 2025 ønsker de å doble kapasiteten fra solenergi til 230 GW for å nå 600 GW solenergi innen 2030.
Bakkebaserte solenergianlegg kan bygges raskere enn noen annen type kraft. Om 12–18 måneder kan en solcellepark bygges og kobles til strømnettet. Parkene kan plasseres nært forbruk og i de områdene hvor behovene er størst, noe som reduserer belastningen på strømnettet. 3–4 store solcelleparker som hver produserer 300 GWh per år kan generere strøm tilsvarende årsforbruket i en by på størrelse med Lund.
Land er ikke noe vi mangler i Sverige og solen gir oss allerede hver time all energien menneskeheten bruker i løpet av et år. Med tydeligere direktiver for enklere og raskere beslutningsprosesser hos kommuner og fylkesnemnd i kombinasjon med mer effektiv håndtering av forhåndsvarsler hos nettselskapene får vi den desidert raskeste og billigste måten å skape lokal grønn energi på.
Det er mange grunneiere som er interessert i å leie ut jorda og dermed skape en tilleggsinntekt til landbruket, som igjen skaper et langsiktig perspektiv for de som bruker jorda til fremtidige generasjoner.
Bedrifter søker på sin side langsiktige lave strømpriser og er klare til å kjøpe strømmen som solcelleparkene vil generere. Det eneste som foreløpig står i veien for at dette kan bli en realitet er et hardnakket byråkrati som regjeringen har evnen til å avskaffe, hvis bare den politiske viljen eksisterer.
På denne tiden av året har Sverige mange soltimer. Soltimer som går hånd i hånd med tiden på døgnet da Sverige forbruker mest energi i løpet av dagen. Det er generelt mindre vind om sommeren og vannkraften kan lagre vann i magasinene til høsten. Det er en mulighet vi ønsker å utnytte. Hvorfor vil ikke regjeringen dette?
