Svensk strømproduksjon står på tre store ben, men beina har sine mangler. Johan Lindahl, svensk representant i det internasjonale energibyrået IEA, forklarer hvorfor solenergi er det perfekte komplementet for å balansere det nordiske elektrisitetssystemet.
Tenk deg en vakker høysommerdag. Sola står høyt på himmelen, det er varmt og ikke et vindpust kjennes i luften. Spinnene på vindturbinene står stille, men solproduksjonen er derimot på full fart.
– Sveriges strømmiks står på fire ben, vannkraft, kjernekraft, kraftvarme og vindkraft, sier Johan Lindahl.
– Men produksjonen deres er ikke konstant, og i tillegg varierer etterspørselen både på dagtid og gjennom året. Solenergi utfyller de andre krafttypene fordi den produserer mest når de andre produserer minst.
For både vann, vind, kraftvarme og kjernekraft produserer mer strøm om vinteren enn om sommeren. Vannkraft fordi behovet og tilsiget er større da, vindkraft fordi det blåser mer da, kraftvarme fordi det er avhengig av varmebehovet via fjernvarme, og kjernekraft fordi det står stille til revisjon og vedlikehold deler av sommerhalvåret.
– Dette har faktisk ført til at kraftsystemet har vært mer anstrengt i sommermånedene de siste årene, men siden solkraft er inne i sin høysesong så vil det være et perfekt supplement til de fire andre.
Det samme skjer på 24-timers basis. Fordi vi bruker mindre strøm når vi sover enn når vi er våkne, har Sverige i gjennomsnitt rundt fem gigawatt strømforbruk på dagtid enn om natten.
– Også her utfyller solenergi de andre krafttypene fordi den produserer mest når dagens forbruk er på sitt høyeste. Dermed kan det balansere den høye etterspørselen midt på dagen.
Foreløpig utgjør solenergi omtrent én prosent av Sveriges strømproduksjon, men utvidelse skjer hele tiden. Og mer sol i systemet har flere fordeler enn bare et strømmarked som er flinkere til å håndtere variasjoner i tilbud og etterspørsel.
– For det første blir det mer fornybart. Vi må ikke glemme at vårt nordiske elektrisitetsmarked fortsatt inkluderer kullkraftverk og at vi er knyttet til resten av Europa hvor fossilt brensel fortsatt utgjør en stor del av elektrisitetsproduksjonen. Mer sol kan legge vekk mer av fossilet.
Men miljø handler ikke bare om klimaspørsmålet, men inkluderer også andre aspekter.
– Solenergi gir mindre påvirkning selv fra de aspektene. Den trenger ikke demme opp elver, den skader ikke fugler eller andre dyr, den genererer ikke radioaktivt avfall som er farlig i hundre tusen år. Og selv om man legger den på land, har man sett at hvis den forvaltes riktig, kan en solcellepark bli som en eng med høyere biologisk mangfold enn konvensjonelt landbruk.
Dessuten kan mer solenergi i systemet gjøre det mer robust.
– Et system basert på noen få store strømkilder kan bli sårbart, for hvis en av dem svikter vil det få enorme konsekvenser. Men med flere små kraftkilder, som på sikt også kan skape mange små mikronett, er konsekvensen av et eventuelt sammenbrudd mye mindre for samfunnet.
